<?xml version="1.0"?>
<oembed><version>1.0</version><provider_name>MUko Informazio Sistemak</provider_name><provider_url>https://mukom.mondragon.edu/ismu</provider_url><author_name>jmintsausti</author_name><author_url>https://mukom.mondragon.edu/ismu/author/jmintsausti/</author_url><title>CTB-Locker malware enkriptatzailea - MUko Informazio Sistemak</title><type>rich</type><width>600</width><height>338</height><html>&lt;blockquote class="wp-embedded-content" data-secret="YdzyXgpTOX"&gt;&lt;a href="https://mukom.mondragon.edu/ismu/2015/10/06/ctb-locker-malware-enkriptatzailea/"&gt;CTB-Locker malware enkriptatzailea&lt;/a&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;iframe sandbox="allow-scripts" security="restricted" src="https://mukom.mondragon.edu/ismu/2015/10/06/ctb-locker-malware-enkriptatzailea/embed/#?secret=YdzyXgpTOX" width="600" height="338" title="&#x201C;CTB-Locker malware enkriptatzailea&#x201D; &#x2014; MUko Informazio Sistemak" data-secret="YdzyXgpTOX" frameborder="0" marginwidth="0" marginheight="0" scrolling="no" class="wp-embedded-content"&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;script type="text/javascript"&gt;
/*! This file is auto-generated */
!function(c,l){"use strict";var e=!1,o=!1;if(l.querySelector)if(c.addEventListener)e=!0;if(c.wp=c.wp||{},c.wp.receiveEmbedMessage);else if(c.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if(!t);else if(!(t.secret||t.message||t.value));else if(/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret));else{for(var r,s,a,i=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),n=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=0;o&lt;n.length;o++)n[o].style.display="none";for(o=0;o&lt;i.length;o++)if(r=i[o],e.source!==r.contentWindow);else{if(r.removeAttribute("style"),"height"===t.message){if(1e3&lt;(s=parseInt(t.value,10)))s=1e3;else if(~~s&lt;200)s=200;r.height=s}if("link"===t.message)if(s=l.createElement("a"),a=l.createElement("a"),s.href=r.getAttribute("src"),a.href=t.value,a.host===s.host)if(l.activeElement===r)c.top.location.href=t.value}}},e)c.addEventListener("message",c.wp.receiveEmbedMessage,!1),l.addEventListener("DOMContentLoaded",t,!1),c.addEventListener("load",t,!1);function t(){if(o);else{o=!0;for(var e,t,r,s=-1!==navigator.appVersion.indexOf("MSIE 10"),a=!!navigator.userAgent.match(/Trident.*rv:11\./),i=l.querySelectorAll("iframe.wp-embedded-content"),n=0;n&lt;i.length;n++){if(!(r=(t=i[n]).getAttribute("data-secret")))r=Math.random().toString(36).substr(2,10),t.src+="#?secret="+r,t.setAttribute("data-secret",r);if(s||a)(e=t.cloneNode(!0)).removeAttribute("security"),t.parentNode.replaceChild(e,t);t.contentWindow.postMessage({message:"ready",secret:r},"*")}}}}(window,document);
&lt;/script&gt;
</html><description>CTB-Locker (Curva-Tor-Bitcoin Locker), Critroni izenaz ere ezaguna, 2014ko uztail inguruan azaldu zen troiar-ransomware (dirua irabaztea xede duen) motako malware-a da. Malware honek kutsatzen duen ordenagailuko fitxategi guztiak enkriptatzen (eta erabilezin uzten) ditu eta Windows familiako XP, Vista, 7 eta 8 sistema eragile bertsioetarako egina dago. Komunikabideek malware hau aurrez agertutako Cryptolocker-arekin nahasi badute ere, badirudi Critroni, beste gaizkile-talde desberdin batek garatua dela; teknologia berriago eta konplexuagoak erabiltzen ditu-eta. Zure ordenagailua CTB-Locker troiarrarekin infektatzen denean, zure konputagailua esploratuko du bertako datu-artxibo guztiak zifratuz (eta baliogabetuz). Pantailan ostera ordenagailuko datuak enkriptaturik dituzula informatzen duen mezu bat aterako da, datuak nola errekuperatu daitezkeen informatuz, noski, aurretik ordainketa egiten bada. Ez da txantxa! ordainketaren zenbatekoa 8 BTC-ra ere irits daiteke, hau da, 1.700 euroko kantitatera. Orain arte Critroni posta elektronikoz transmititu da, zipatutako fitxategi baten barruan. Barnean, malware-a jaisten duen deskarga-programa dago. Kontuz! Azken..</description></oembed>
